Borderless Banking: Understanding International Bank Transfers

Hvert år gjennomføres internasjonale banktransaksjoner tilsvarende nesten 10 % av Norges BNP. Likevel vet vi overraskende lite om mønstrene, driverne og konsekvensene av disse transaksjonene. Dette prosjektet tar sikte på å fylle dette kunnskapsgapet ved å undersøke hvem som overfører penger, hvor de sendes, og hvordan disse strømningene påvirkes av både individuelle handlinger og bredere økonomiske endringer. Ved å bruke nye og svært detaljerte data ønsker vi å avdekke faktorene som påvirker slike grensekryssende pengeoverføringer - inkludert effekten av eksterne sjokk og hvordan disse transaksjonene bidrar til økonomisk ulikhet. I tillegg vil vi undersøke hvordan internasjonale banktransaksjoner kan knyttes til både positive aktiviteter, som pengeoverføringer fra migranter, og skadelige praksiser som skatteunndragelse og andre ulovlige finansielle strømmer. Denne forskningen vil gi politikere og finansinstitusjoner kunnskap og verktøy til å fremme de positive effektene av internasjonale banktransaksjoner samtidig som man begrenser misbruket av dem. I tillegg vil prosjektet levere handlingsrettede innsikter som bidrar til å bygge et mer effektivt, transparent og rettferdig globalt finanssystem.

International bank transfers (IBTs) are a sizable form of financial flows and amount to nearly 10% of annual Norwegian GDP. Nevertheless, nearly nothing is known about what drives them. This project sheds much needed light on IBTs by examining who is making IBTs, where they are going, and how IBTs are formed by habit formation and respond to the evolving economy. In particular, we will investigate four main areas. The first considers the importance of habit formation in IBTs, by exploiting “round numbers” in bank transactions. Recognizing that aggregate economic decisions are a combination of routine, back of the envelope habits and more responsive choices aids in our understanding of how aggregate financial movements come about. Second, we examine the role remittances play in IBTs. The flow of these funds is considered a lifeline for developing countries yet because of lack of data not much is understood about them. By using a new and unique dataset, we will for the first time gain insight into how regulation, employment, and other factors feed into them. Third, we will examine how IBTs respond to a variety of external shocks, including variation in exchange rates and Brexit. In particular, our detailed data will allow us to see how these shocks are felt differently by high- and low-income Norwegians, providing a new insight into how financial markets can improve (or worsen) economic inequality. Finally, we will delve into how IBTs relate to tax evasion and other illicit financial flows, particularly among wealthy firms and individuals. Using information on leaked financial information such as the Panama Papers, we will be able to uncover a trove of information regarding these activities. Together, our research will provide the first nuanced understanding of these large financial flows. That in turn will enable both policy makers and banking institutions to implement policies that support the beneficial aspects of IBTs while curbing the abuses they support.