LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Tillit og fellesskap

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

https://tjenester.forskningsradet.no/kontakt

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Exploring Talkwall as a service

MishMash Senter for KI og kreativitet skal utforske kunstig intelligens i forhold til kreativitet, definert som den menneskelige evnen til å generere nye, meningsfulle ideer.

Hovedmålet er å skape, utforske og reflektere over KI for, gjennom og i kreative praksiser. Senteret vil fokusere på både Kreativ KI (autonome maskin-genererte resultater) og Samkreativ KI (samarbeid mellom menneske og maskin), med mål om å utvikle nye systemer og avdekke etiske og juridiske utfordringer.

Senteret samler forskere og utøvere fra kunst, humaniora, natur- og samfunnsvitenskap og design- og ingeniørfag, med mål om å bygge bro mellom "myke" og "harde" disipliner. Konsortiet inkluderer over 200 forskere ved 16 høyere utdanningsinstitusjoner, fire forskningsinstitutter, tre kunstneriske forskningssentre og en rekke sentrale aktører som Nasjonalbiblioteket, Nasjonalmuseet og NRK.

Forskningen er organisert i syv arbeidspakker (WP-er):
* WP1: Sanntids-KI for kunstnerisk utøving
* WP2: Kunstneres bruk av generativ KI, med fokus på kreativ autonomi
* WP3: KIs påvirkning på helse, velvære og terapeutisk anvendelse
* WP4: KI-kompetanse og kreativitet i utdanning, med vekt på etikk og inkludering
* WP5: KIs påvirkning på kreative næringer, juridiske rammer og bærekraft
* WP6: KI for oppdagelse og bevaring av kulturarv, inkludert minoritetskulturer
* WP7: Menneskesentrert KI for kreativ problemløsning innenfor juridiske og fysiske rammer

Arbeidet vil organiseres rundt tre metodiske tilnærminger: CREATE (utvikle verktøy og retningslinjer), EXPLORE (bruke KI i kreative og andre domener), og REFLECT (analysere KIs kulturelle og samfunnsmessige påvirkning).

Prinsippene for ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) står sentralt i konsortiet, inkludert mangfold og personvern. Funnene vil deles gjennom åpen forskning, offentlige arrangementer og politiske anbefalinger.

MishMash will be a large Norwegian centre dedicated to exploring the intersection of AI and creativity. The aim is to investigate AI's impact on creative processes, develop innovative CoCreative AI systems, and address AI's ethical, cultural, and societal implications in creative domains.

MishMash will bring together a large multidisciplinary and cross-sectorial group of researchers and practitioners from the arts, humanities, social and natural sciences, design, and engineering. The centre will build on the combined expertise of one Centre of Excellence (RITMO) and three Centres of Excellence in Education (CreaTeME, CEMPE, CEFIMA). Partners include 16 higher education institutions, 4 research institutes, and 3 artistic research centres that have teamed up with the National Library, Norwegian Broadcasting Corporation (NRK), the National Museum, and several other museums, industry partners, and international partners. 

The project's seven work packages address specific challenges: 

WP1: AI for artistic performances
WP2: AI for artistic processes
WP3: Creative use of AI in health and well-being
WP4: Creative use of AI in education
WP5: AI in the creative and cultural industries
WP6: AI for cultural heritage
WP7: AI for creative problem-solving

The project will utilize three interconnected research approaches to ensure multidisciplinary and cross-institutional collaboration: 

CREATE: Developing AI systems, tools, frameworks, guidelines, and policies
EXPLORE: Utilizing AI in creative practices and applying creative methods in other domains
REFLECT: Examining AI's impacts on humans, culture, and society

The centre will be a lively, virtual research environment, with weekly online meetings, biweekly work package check-ins, monthly thematic seminars, regular public workshops and life-long learning events, and bi-annual symposia with lectures, performances, and exhibitions.

MishMash - Center for AI & Creativity

Arbeidet som er planlagt under utenlandsoppholdet er en sentral del av hovedprosjektets mål, jf. «secondary objective (WP2)», som beskrevet i prosjektsøknaden. Utenlandsoppholdet og samarbeidet med Phillips er helt essensielt for en planlagt artikkel i kandidatens PhD-løp. 

Arbeidet vil primært fokusere på å integrere og analysere data innsamlet fra Noralert-studien. Dette vil spesifikt innebære å anvende disse reelle dataene på Phillips, Klerman, Butler (PKB)-modellen for søvn, døgnrytmer og kognitiv ytelse. PKB-modellen har vist sterke prediktive evner når det gjelder kognitiv ytelse og søvnmønstre under ulike forhold med søvnrestriksjon og restitusjon. Den har imidlertid ennå ikke blitt testet i feltstudier eller under sesongmessige variasjoner i lysmengde.  

Vi planlegger å teste om den eksisterende modellen kan forutsi den observerte søvnigheten (KSS) og årvåkenheten (PVT) fra Noralert-kohorten under både natt- og morgenskift i de ulike årstidene. Hovedmålet vil være å forbedre modellen ved potensielt å re-kalibrere parametere og inkludere sesongmessige variasjoner i lys som en ekstra forklaringsfaktor for å øke modellens prediktive nøyaktighet under arktiske forhold. Dette samarbeidet vil fremme modellens anvendbarhet i faktiske arbeidssituasjoner.

Night work, season and sleepiness as occupational safety hazards in the Northern Areas: Funding for Research Stay Abroad for Doctoral Fellow

Dette prosjektet utforsker potensialet til skolefritidsordningen (SFO) som en arena for tiltak som skal Styrke inkludering, spesielt for sårbare barn. I Norge tilbringer 77 % av barn i alderen 5–9 år 12–20 timer ukentlig i SFO. SFO er spesifikt inkludert i statlige strategier og lovgivning knyttet til inkludering av alle barn. I praksis viser imidlertid studier at SFO ofte blir neglisjert som en arena for tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid rettet mot fysisk, sosial og faglig/aktivitetsbasert inkludering av barn. Vårt overordnede mål er å fremme kunnskap om inkludering i SFO slik at prosjektet kan bidra til å styrke kvaliteten på arbeidet med inkludering i SFO og stimulere til nyskapende tiltak. Prosjektet er delt inn i fem vitenskapelige arbeidspakker som undersøker ulike strategier for inkludering, både fysisk, sosialt og faglig/aktivitetsbasert: En mulighetsstudie for å forbedre kollektiv kompetanseutvikling i etterkant av videreutdanning i inkludering for SFO-ansatte på fagskolenivå, barns perspektiver på inkludering ved hjelp av «Walk along»-samtaler og kort, inkludering av barn med særegne behov, tverrsektorielt samarbeid mellom SFO og helserelaterte tjenester, og konsekvensene av gratis deltidsplasser i SFO ved hjelp av registerdata og en nasjonal spørreundersøkelse. Prosjektet kombinerer perspektivene til relevante interessenter og informanter, som ansatte og ledere i SFO, skoleledere, foreldre og skolehelsetjenesten. Prosjektet vil også gi ny forskning på perspektivene til barn i SFO, ettersom lite forskning tidligere har inkludert barnas tanker og erfaringer med inkludering i SFO. Et tverrfaglig team av norske forskere fra NIFU og NTNU Samfunnsforskning vil samarbeide med to norske kommuner, Oslo og Aurskog-Høland, samt med den internasjonale partneren Universitetet i Linköping i Sverige. Prosjektet representerer en unik og viktig mulighet til å kombinere et bredt spekter av perspektiver på inkludering i SFO.

Our interdisciplinary study investigates the potential of the after-school program (ASP) as an arena for interventions targeting the inclusion of all children, with a particular focus on vulnerable children. In Norway, 77% of children between the age of 5 and 9 spend 12-20 hours in the ASP each week. The ASP is organized as a part of the school and is also specifically included in government strategies and legislation related to the inclusion of all children regardless of their abilities and needs. However, in practice, studies show that ASP is often neglected as an arena for interdisciplinary and inter-sectorial collaboration aimed at the inclusion of children physically, socially, and academically (Nilsen, 2017).  Moreover, unlike schools, ASP are not required to hire professional staff with pedagogical or health competence, nor to adhere to a specific norm for pupil-to-staff ratio. In the present study, we aim to investigate how ASP can be removed from the blind zone and emerge as an effective and qualified arena for inclusion and collaboration across disciplines and public services.
Through an interdisciplinary and intersectoral collaboration, a team of Norwegian and international researchers, public schools and school-related healthcare services in two municipalities will work together to provide new knowledge. The present study is composed of five scientific work packages investigating different strategies for inclusion, and one work package ensuring effective collaboration between researchers and partners, as well as a smooth flow of knowledge integrated into practice and new research.

Included After School – After-school programs as an arena for inclusion and collaboration

Kulturbaserte løsninger (KbL) kan forbedre eller gi et alternativ til eksisterende rammeverk for naturbaserte løsninger (NbL). NbL fokuserer på lokale infrastrukturtiltak for klimatilpasning, mens samfunn og kultur er ringvirkninger heller enn medeiere i løsningene. KbL ble lansert av Unesco i 2016 som et rammeverk for kulturell kunnskap og praksis som gir løsninger på klimautfordringer gjennom byggteknikk, kulturlandskap, praksiser, og måter å organisere samfunnet på. Kulturbaserte løsninger ligger dermed i skjæringspunktet mellom kultur og natur, og kan være med å skape bærekraftig klimatilpasning på et landskaps- og samfunnsnivå. 
I løpet av denne fireårige studien (2025-2028) vil forskerne vurdere hvordan lokale, tradisjonelle og urfolks praksiser i landskapet kan adressere de grunnleggende årsakene til klimasårbarhet. Samarbeid i fire caseområder – urbant landbruk (Oslo), kystlynghei (Nordhordland), seterdrift (Valdres) og sanking (Salten) – skal undersøke hvordan kulturarv kan – i møte med moderne rurale og urbane praksiser – fremme bærekraftig klimatilpasning. Lokale museer, frivillige, grunneiere, skoleelever, og andre vil bli invitert til å delta.
Prosjektet er organisert omkring to KulturVerkSted som vil bli holdt på hver plass i starten og slutten av prosjektet. Verkstedene vil bruke kunstbaserte forskningsmetoder i en deltakende øvelse som kartlegger verdier som bidrar til bærekraftig klimatilpasning. Kartene skal innbindes og utstilles på lokale bibliotek. Prosjektet vil kartlegge hvordan praksisene påvirker landskapet (artsmangfold, vannavrenning, temperatur, osv.), men også andre områder (demokrati, utenforskap, og helse, o.l.). Forskerne skal engasjere seg aktivt for å lære praksiser og tilegne seg kunnskap i og om landskapet, og om forbindelsene mellom mennesket og jordsystemene. KbL sikter mot helhetlig skjøtsel av landskapet for bærekraftig tilpasning av arealer under press.

This project develops the concept of Culture-based Solutions (CbS), aiming to enhance or provide an alternative to the existing framework of Nature-based Solutions (NbS). While NbS focuses primarily on physical interventions to manage environmental challenges, this project will develop and propose a CbS framework for transforming underlying cultural practices and perspectives, potentially leading to more enduring and holistic systemic impacts. Over the course of this four-year study (2025-2028), the research will critically assess how the integration of local, traditional, and indigenous land care practices can address the root causes of environmental degradation rather than merely mitigating its symptoms. By exploring four case studies across Norway— urban farming (Oslo), coastal heath management (Nordhordaland), mountain farming (Valdres), and outfield foraging (Salten)—this initiative aims to leverage the full spectrum of cultural heritage with contemporary rural and urban practices to promote sustainable adaptation.
The CbS project will blend qualitative research with artistic practice and system-oriented design. Two KulturverkSted workshops at the start and end of the project will use art-based research methods in a collaborative art-asset-maps activity to explore the cultural dimensions of environmental stewardship for sustainability with practitioners and school students. Throughout the project, participant observation, walking interviews, and targeted interviews will co-create insights with local participants as they engage in land care efforts.  The aim is to engage in affective, embodied, and sensory engagement with practitioners to learn about their connections to the land and their understanding of the impact of that connection. This approach aims to generate robust academic dialogue and practical policy insights, emphasizing the role of culture in garnering holistic land care practices for sustainable adaptation of areas under pressure.

Culture-based solutions: harnessing local land-care practices for sustainable adaptation in areas under pressure

Konferansen "DHKO 2025: Infrastruktur og grensesnitt" vil finne sted over to dager ved Universitetet i Innlandet (INN), og samler deltakere fra ulike forsknings- og innovasjonsmiljøer og fra arkiv-bibliotek og museumssektoren. Programmet inkluderer keynote-foredrag og workshops som fokuserer på grensesnittene mellom digitalisering, humaniora og kulturorganisasjoner. Arrangementet skal fungere som en viktig møteplass for nettverksbygging, og gir deltakerne verdifull kompetanseheving ved å koble teori og praksis til relevante metoder og teknologier innen digital humaniora.

DHKO 2025: Infrastruktur og grensesnitt

Pengespillproblemer er et globalt helseproblem med alvorlige konsekvenser for både den som spiller og familien. Skam og stigma rammer både spilleren og de nærmeste, og det er gode grunner til å anta at omfang og konsekvenser er underrapportert. For hver person med alvorlige spilleproblemer anslås det at rundt seks nærstående blir betydelig berørt. Barn med foreldre som sliter med pengespill er særlig utsatt. De kan oppleve sterke følelsesmessige, økonomiske og sosiale belastninger. Konsekvensene kan vare i årevis, selv etter at spillingen er under kontroll, og har ofte størst innvirkning på barna.

Til tross for dette finnes det lite forskning på hvordan barns liv påvirkes, og hjelpetiltak rettet mot disse barna er nærmest fraværende.

Dette forskningsprosjektet utforsker hvordan barn påvirkes når en forelder har spilleproblemer, og hva som kan være til hjelp for barna og familiene. Prosjektet har som mål å:

Skape ny kunnskap om barns erfaringer.
Utvikle verktøy og metoder for helse- og velferdstjenester.
Styrke barns forståelse av egen helse og livssituasjon.
Fremme positivt foreldreskap og samarbeid mellom tjenester, foreldre og barn.
Prosjektet kombinerer spørreundersøkelser og intervjuer, og bygger på en samarbeidsbasert tilnærming der barn og voksne med egenerfaring deltar som medforskere. Det samarbeides tett med nasjonale og internasjonale fagmiljøer.

Et viktig resultat blir utvikling av alderstilpasset informasjonsmateriell og samtaleverktøy for bruk i helsevesen, skole, sosialtjenester og familier. Målet er å gjøre forskningen nyttig for praksisfeltet og berørte familier – og gi en stemme til barn som sjelden blir hørt.

This project aims to generate new knowledge on the impacts of parental problem gambling on children and families. The direct effects of parental problem gambling include emotional burden, financial instability, disturbed relationships, mental and physical health issues, family violence, housing difficulties, and the intergenerational transmission of problem gambling. Despite the significant harms to children's development and wellbeing, research and adequate clinical measures in health and welfare services targeting these needs are nearly non-existent. There is an urgent need to enhance knowledge in this field and develop evidence-based approaches to assess, support, and treat affected children and their families, and to contribute to children’s health literacy and understanding of their situation, health, and well-being needs. This study aims to strengthen the knowledge base and develop and implement evidence-informed tools and measures to meet the needs of children experiencing parental problem gambling, using a child-focused, co-creative methodology, while also supporting positive parenting practices. The project will develop, implement, and evaluate a conversation template and mapping tool in routine mental health care services that is evidence-based, context-sensitive, and user-centered. Through a collaborative approach involving co-researchers with lived experience, societal partners, and national and international researchers, the project aims to bridge the gap between research and practice, bringing project outputs into clinical and societal use. It will create new platforms for cooperation and knowledge dissemination between different welfare and health services, and between services, parents, and children, benefiting a long-neglected group of vulnerable children.

Developing KNOWledge on needs and MEasures aimed at children experiencing parental problem gambling

Kunstig intelligens er i ferd med å endre verden – fra hvordan vi kommuniserer, til hvordan vi jobber, lærer og styrer samfunnet. Samtidig som teknologien utvikler seg raskt, er det viktig å forstå hvordan kunstig intelligens påvirker mennesker, verdier og samfunnsstrukturer. Forskerskolen NORA-HS: Norwegian graduate school for how AI impacts humanities and society, er etablert for å møte nettopp dette behovet.

Gjennom NORA-HS vil doktorgradsstudenter fra humaniora, samfunnsvitenskap, jus og pedagogikk få spisset kunnskap om hvordan kunstig intelligens endrer samfunnet – og hvordan vi kan styre utviklingen på en ansvarlig måte. Forskerskolen har som mål å bygge broer mellom akademia, offentlig sektor og næringsliv, med partnere som NAV, Posten, Brønnøysundregistrene og Nasjonalbiblioteket – i tillegg til NORAs mange akademiske spartnere. Satsingen støtter opp under norske myndigheters investeringer i kunstig intelligens ved å styrke kompetansen innen demokrati, sikkerhet, innovasjon og styring.

Forskerskolen tilbyr kurs, sommer- og vinterskoler, internasjonale utvekslingsmuligheter og arenaer for samarbeid mellom studenter, forskere og aktører i arbeidslivet. Gjennom blant annet tverrfaglige casekonkurranser og faglige møteplasser legges det til rette for relevant kompetanseutvikling og nettverksbygging på tvers av sektorer. Skolen samarbeider med både nasjonale og internasjonale miljøer – blant annet Alan Turing Institute og HIDA – og legger stor vekt på internasjonal utveksling og samarbeid. Målet er å utdanne framtidens byråkrater, forskere, jurister og beslutningstakere som kan sikre at KI utvikles og brukes på en demokratisk, trygg og etisk forsvarlig måte.

NORA–Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium–is Norway’s national AI Research consortium consisting of eight universities, five university colleges, four research institutes, and strategic partners from the public and private sectors. NORA works to strengthen Norwegian research, education and innovation within AI. 

Artificial intelligence (AI) will have a transformative impact on society in the coming decades. AI systems are rapidly becoming general-purpose systems capable of learning and applying knowledge across a wide range of tasks. This provides opportunities but also raises concerns about the impact on humanity and society. Norway’s AI investment strategy ("the AI billion") is divided into three key areas: (1) Research on the societal implications of AI; (2) Research focused on AI technology itself; and (3) Research examining AI's impact on innovation and research. Notably, two of these areas prioritise non-technological aspects of AI. Norway currently has an AI research school, but it is predominantly technology-focused. To better align with the government’s AI investments, a research school dedicated to AI's impact on humanity and society is needed.

The proposed research School, NORA-HS: Norwegian Graduate School on AI’s Impact on Humanity and Society, will address tracks (1) and (3) from the AI investment. It will train students to research the challenges and opportunities that AI technology brings to humanity and society. Research areas include safety, democracy, legal issues, education, the future of work, culture, welfare, belonging, trust and governance.

To enhance the relevance of PhD education, we have designed activities that provide significant advantages for all parties involved—students, academic, private, and public. These activities are structured around three core areas: Research Skills and Knowledge, Career-Ready Competencies, and Networking and Mobility.

NORA-HS: Norwegian Graduate School for how AI impacts humanities and society

De siste årene har vi sett stadig flere eksempler på opprivende arealkonflikter i norske lokalsamfunn. Klimaomstillingens økende behov for arealer har utløst strid om blant annet gruvedrift, vindkraft, solparker og kraftlinjer – en utvikling som forventes å tilta i takt med overgangen til et lavutslippssamfunn.

Slike konflikter kan få alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker, lokalsamfunn og demokratiet: naboer slutter å hilse på hverandre, politiske partier splittes, og lokalsamfunn settes opp mot mektige nasjonale og industrielle interesser. I noen tilfeller forsterker konfliktene også spenninger mellom urfolk og majoritetssamfunnet.

Samtidig kan arealkonflikter ha positive samfunnseffekter. De kan vekke politisk engasjement, styrke deltakelse og samle folk i fullsatte folkemøter og i felles mobilisering. De kan bidra til økt miljøbevissthet, nye allianser og en sterkere følelse av lokal identitet og fellesskap.

I LANDSCAPE undersøker vi hvordan slike konflikter oppleves og diskuteres lokalt, og hvordan dette både former og formes av:
• holdninger, verdier og følelsesmessig engasjement knyttet til miljøspørsmål
• opplevelser av lokalidentitet og tilhørighet
• sosiale bånd i lokalsamfunn
• tillit til myndigheter og demokratiske institusjoner
• demokratisk deltakelse og medborgerskap

For å utforske dette skal prosjektet gjennomføre:
• en systematisk kartlegging av arealkonflikter i Norge
• en komparativ spørreundersøkelse for å identifisere forskjeller i holdninger og deltakelse mellom konfliktutsatte områder og andre regioner
• feltarbeid i utvalgte lokalsamfunn, der vi observerer folkemøter, hverdagsmøter og protestaktiviteter, og intervjuer berørte aktører
• analyser av sentrale dokumenter og medietekster

Ved å kombinere bred kartlegging og spørreundersøkelse med lokalt feltarbeid og tekstanalyse, søker prosjektet å gi både helhetlig og dyptgående kunnskap om hvordan arealkonflikter påvirker hverdagsliv, lokalsamfunn og demokratisk styring.

Conflicts over land use, driven by the green transition’s increasing demand for land, are expected to become more frequent and intense as societies undergo profound transformations to achieve net-zero emissions and halt biodiversity loss. These conflicts can have severe consequences for individuals and communities while also carrying far-reaching political implications, often driving mobilisation – and, in some cases, escalating into violence. While the causes and material consequences of land disputes are well-researched, their impacts on individuals, local communities, and democratic governance remain underexplored.

This project investigates how local communities navigate and negotiate land use conflicts, exploring how these disputes shape identity and citizenship, affect community bonds, and influence political attitudes, engagement, and trust. To achieve this, the project investigates local land use conflicts in Norway through four interconnected work packages: W1 systematically maps land use conflicts and analyses relevant documents to identify, characterise, and contextualise key cases. WP2 employs fieldwork, interviews, and qualitative textual analysis to examine how these conflicts are experienced and negotiated within local communities. WP3 conducts a comparative survey to examine how land use conflicts influence political attitudes, social relationships, democratic participation, and trust in decision-making processes. Finally, WP4 synthesises findings from WP1-3 to discuss the broader implications of land use conflicts for individuals, local communities, and democracy.

By investigating how land use conflicts are experienced and navigated at the local level, LANDSCAPE provides new theoretical and empirical insights into how these disputes shape and transform communities and democratic practices, advancing our understanding of their political and cultural significance.

The impacts of land use conflicts on society and citizens: how local arguments shape democratic participation and lived experience

VISUALS undersøker hvordan visuelle fremstillinger, som bilder, fotografier, kart, medieoppslag og kunstverk, påvirker konflikter knyttet til arealbruk og forvaltning av naturressurser i Norge. Arealbrukskonflikter vil øke lokalt, nasjonalt og i Sápmi så lenge kommuner fortsetter å prioritere veibygging, hyttefelt, vindkraftverk og grønn industrialisering fremfor natur. Konflikter oppstår på grunn av konkurrerende interesser og ulik tilgang, makt og verdier som skaper spenninger mellom aktører, noe som ofte skyldes underliggende dragkamper om anerkjennelse og tilhørighet. Til tross for betydelig kunnskap om hvor fort og hvor mye av naturen som forsvinner og forringes, fortsetter tapet av natur bit for bit. I VISUALS ser vi på de kulturelle, samfunnsmessige og institusjonelle barrierene som gjør det vanskelig å prioritere natur fremfor utbygging. Vi er opptatt av hvordan visuelle uttrykk kan bidra til å legitimere naturtap, samtidig som de også kan utfordre rådende tankesett og få oss til å tenke annerledes om makt og politiske prioriteringer. Prosjektet er tverrfaglig og bygger på perspektiver fra både humaniora og samfunnsvitenskap. Vi kombinerer visuell kultur med medie- og policyanalyse for å undersøke hvordan folks kunnskap og oppfatninger om arealkonflikter blir visuelt konstruert og utfordret. Vi studerer fire tilfeller av pågående arealbrukskonflikter i Norge for å forstå hvordan visuelle elementer påvirker meningsdannelser i lokalsamfunnene og kommunale beslutningsprosesser. I tillegg analyserer vi to nasjonale NRK-produksjoner om endringer i arealbruk og naturtap, og hvordan disse former den offentlige debatten både lokalt og nasjonalt. VISUALS utforsker dessuten hvordan kunstverk, utstillinger og andre kunstneriske former kan skape nye forståelser av natur. Ved å rette blikket mot det visuelle, undersøker vi kunstens rolle i å tenke nytt om arealbrukskonflikter, og fremme alternative og bærekraftige tilnærminger til arealforvaltning i Norge.

Norway is experiencing more land-use conflicts despite governmental ambitions to reduce human impacts on nature. These conflicts arise from competing interests over access, power, and cultural values, often reflecting deeper struggles over recognition and belonging. While scientific knowledge, regulatory mechanisms, and mapping tools are central to land-use management, the powers of visual representations in shaping and mediating land-use conflicts remain underexplored. Therefore, VISUALS investigates how visuals such as images, maps, and artworks influence public perceptions and decision-making in Norway. Maps, for example, define borders and natural habitats, shaping political priorities, while photography can either amplify or downplay the impact of industrial projects. By merging interdisciplinary approaches, VISUALS explores digital storytelling and the role of art as ways to rethink land-use management and conflicts, highlighting how visuals can stimulate critical reflections and promote alternative, more sustainable approaches to land-use governance in Norway. We study two media productions and four cases with ongoing land-use conflicts to contribute with new knowledge about how visuals influence public debates and construct and legitimize political priorities. We use methods from visual culture and intermedial and critical policy analysis to create a framework for analysing visuals across environmental humanities and environmental governance. VISUALS offers an innovative perspective on how visuals reinforce or challenge the normalization of nature loss and environmental degradation over time. By curating an art exhibition and organizing local art events, we aim to reshape public discourses about land-use conflicts, and also make complex research findings accessible and impactful to a broad audience. We develop recommendations for how visuals can be used to support more just and inclusive decision-making about land-use and natural resource management.

Tillit og fellesskap

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

1,8 mrd.

13,1 mrd.

Visning

Fordelt på

År

NYSKAPNING-NYSKAPNING

Exploring Talkwall as a service

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2025-2026

Sted: Oslo

IKTFORSKNING-IKTFORSKNING

MishMash - Center for AI & Creativity

Tildelt: kr 173,2 mill.

Prosjektperiode: 2025-2030

Sted: Oslo

SYSTEMET-INT-SYSTEMET-INT

Night work, season and sleepiness as occupational safety hazards in the Northern Areas: Funding for Research Stay Abroad for Doctoral Fellow

Tildelt: kr 0,32 mill.

Prosjektperiode: 2025-2026

Sted: Oslo

VELFERDTEMA-VELFERDTEMA

Included After School – After-school programs as an arena for inclusion and collaboration

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2025-2029

Sted: Oslo

MILJØTEMA-MILJØTEMA

Culture-based solutions: harnessing local land-care practices for sustainable adaptation in areas under pressure

Tildelt: kr 10,5 mill.

Prosjektperiode: 2025-2028

Sted: Vestland