LTP Hav ikon

Hav og kyst

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2004

2003

2006

2005

2007

2008

2002

2001

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Matematikk og naturvitenskap

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Vestland

Rogaland

Akershus

Trøndelag - Trööndelage

Møre og Romsdal

Agder

Vestfold

Buskerud

Innlandet

Nordland - Nordlánnda

Østfold

Telemark

Troms - Romsa - Tromssa

ukjent

Finnmark - Finnmárku - Finmarkku

Svalbard

IKT-næringen

Annet

Helsenæringen

Energi

Jordbruk/mat

Bygg/anlegg

Transport og samferdsel

Maritim

Miljø

Vareproduserende industri

Marin/sjømat

Skog og trebruk

Administrasjon

Olje og gass

Annen tjenesteyting

Metall

Media og kultur

Prosess- og foredlingsindustri

Bygg, anlegg og eiendom

Næringsmiddelindustri

Varehandel

Landbruk

Fiskeri og havbruk

Finans og bank

Reiseliv

Finans, bank og eiendom

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Vi ønsker gjennom en serie med arrangement å belyse hvordan nye digitale løsninger, automatisering og standardiserte operasjoner kan skape en tryggere, mer effektiv og mer bærekraftig transportsektor, med vekt på kommunikasjon mellom skip og havn, og havner som knutepunkt i transportkjeden. Arangementserien vil være en unik mulighet til å fremme nye innovasjoner og forskning innen maritim digitalisering og multimodal transport, som har klare gevinster for både miljøet og norsk næringsliv.

Med Maritim ITS som paraplybegrep ønsker vi å vise frem de potensielt store gevinstene ved å samle maritime og multimodale aktører rundt nye digitale løsninger. Kunnskapen er utviklet i en rekke forskningsprosjekter, blant annet finansiert av Forskningsrådet og EU. Nå ønsker vi å formidle dette til et bredt publikum, inkludert industri, myndigheter, studenter, forskningsmiljøer og den interesserte allmennheten.

ITS Norway v/prosjektleder og Ørnulf Rødseth er hovedarrangør. Vi tar utgangspunkt i erfaringer fra tidligere og pågående NFR- og EU-prosjekter knyttet til Maritim ITS, sammen med partnere fra disse prosjektene (blant annet Grieg Star, NAVTOR, SINTEF Ocean og Kystverket). Arrangementene vil presentere foreløpige resultater fra prosjektene. Endelige resultater fra de avsluttede prosjektene blir presentert, med fokus på å vise at arbeidet fortsetter utover prosjektperioden og at de norske aktørene fra prosjektene dominerer internasjonalt i den videre utviklingen av intelligente transportsystemer for skipsfarten.

I tillegg til forsknings- og næringslivsperspektivet fra disse prosjektene, er Klimastiftelsen ZERO med for å få et tydelig og overordnet klimaperspektiv på tematikken. Slik oppnår vi en helhetlig tilnærming til hvordan maritim sektor, logistikksentraler og transportknutepunkt kan bli mer energieffektive, digitalt samkjørte og samtidig ivareta hensynet til klima og miljø.

Maritim ITS: Digitalisering, sikkerhet og effektiv samhandling i transportsektoren

PRV VAX representerer en ny og patenterbar tilnærming for utvikling av en vaksine mot piscine ortoreovirus (PRV), et betydelig patogen i akvakultur og en pågående trussel mot dyrevelferd og industriproduktivitet. PRV er utbredt i oppdrettslaks og forårsaker hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMI), noe som utgjør en betydelig sykdomsutfordring i land med storskala produksjon av atlantisk laks (Wessel et al. 2017). Foreløpig er det ingen PRV-vaksiner på markedet. Vi vil anvende grunnleggende kunnskap og teknikker for å etablere den første vedvarende PRV-infeksjonen i cellekultur og dermed frigjøre potensialet for vaksineutvikling mot den vanligste virussykdommen hos oppdretts-atlantisk laks i Norge. En vaksine for å forhindre HSMI vil redusere sykelighet og dødelighet betydelig og forbedre lønnsomheten i atlantisk lakseakvakultur.
PRV VAX-prosjektet tilbyr en ny tilnærming til å produsere den første PRV-vaksinen, som har betydelig markedspotensial ved å bidra til økt fiskevelferd og redusert produksjonstap. Det potensielle markedet for en vaksine er stort, rettet mot atlantisk lakseakvakultur, spesielt store produserende land som Norge, Chile og Skottland, hvor PRV og tilhørende sykdom er utbredt. All oppdrettslaks blir rutinemessig vaksinert i ferskvannsfasen av produksjonen for å beskytte mot flere forskjellige patogener. En PRV-vaksinekomponent bør implementeres som en del av dette regimet. Spesielt er det ingen selskaper som for tiden tilbyr en PRV-komponent i vaksineporteføljen sin, noe som fremhever en betydelig markedsmulighet for utvikling og bruk av en slik vaksine. En vaksine rettet mot PRV tilbyr betydelig kommersielt potensial, gitt omfanget av atlantisk lakseakvakultur og virkningen av HSMI.

PRV VAX - Cultivation of piscine orthoreovirus (PRV)
Resolving a bottleneck in vaccine development for farmed Atlantic Salmon

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Lys spiller en avgjørende rolle for livet i havet. Lyset driver fotosyntesen, styrer hvordan dyr finner mat, hvordan de unngår rovdyr og hvordan de beveger seg gjennom vannet. Livet i havet er tilpasset naturlige svingninger i lysstyrke, og er derfor følsomt for endringer i både lysstyrke og døgnsykluser. Forurensning og algeoppblomstring hindrer for eksempel sollys i å trenge ned i havet, dette fører til mørkere kystvann (kystformørkning). Kunstig lys om natten (Artificial Light at Night, ALAN) fra byer og skip tilfører derimot lys om natten. Disse endringene kan forstyrre viktige atferdsmønstre, som for eksempel den daglige vertikale forflytningen hos dyreplankton, som søker tilflukt i dypere (mørkere) vann på dagtid og bruker nattemørket som kamuflasje når de svømmer mot overflaten for å spise. Endringer i denne adferdselen kan forstyrre viktige næringskjeder og økosystemer i havet.  I ALANIS-prosjektet vil vi undersøke hvordan kunstig lys om natten og kystformørking påvirker havmiljøet. Dette gjøres gjennom en tverrfaglig og regionalt bred forskningsinnsats som kombinerer avanserte lysmålinger, kontrollerte eksperimenter, feltstudier og økosystemmodellering. Ved å integrere fysiske og biologiske data med satellittobservasjoner og eksperimentelle funn, har ALANIS som mål å lage et risiko- og sårbarhetskart for europeiske farvann, som vil gi beslutningstakere et bedre grunnlag for å forstå og håndtere effektene av lysforurensning på viktige økosystemfunksjoner, som for eksempel karbontransport.

In aquatic environments natural light not only determines the rate of photosynthesis as primordial energy source but also critically influences trophic interactions throughout the entire food web. Light modulates visual predation by many predators as well as predation avoidance strategies by the prey and thus structures the vertical organization of aquatic ecosystems. Alterations of light, a reduction of underwater light intensity due to coastal darkening (CD) or additional light at night from artificial light sources (ALAN) have the potential to strongly effect zooplankton diel migration patterns with consequences to whole marine ecosystems.
In ALANIS, we will investigate the proliferation of ALAN from coastal activities and shipping and its impact on organismic behaviour such as vertical migration and on key ecosystem functions, while also considering counteracting effects of CD. We will apply a cross-basin state-of-the-art research pipeline approach, linking spectrally resolved light measurements, single species lab and in situ mesocosm studies, with community-wide field experiments and ecosystem modelling. Experimental and observational study sites will cover different regions. The expected results will provide the necessary fundamental physical characterization of underwater ALAN and will deliver an assessment of zooplankton photo-responsiveness and -behavioural thresholds. Remote sensing data of ocean brightness at night and long-term observations of ocean colour will be used to establish an atlas of ALAN for European waters. This ALAN risk map together with the biological and physical knowledge leveraged at the study sites will be integrated into a mechanistic modelling approach for producing a sensitivity map of potential impacts of ALAN and CD on key ecosystem functions such as export flux. Collaborative communication, dissemination, and outreach of ALANIS results will efficiently inform decisions and actions of a diverse group of stakeholders.

Lightscapes ALANIS - ALANIS: Impacts of Artificial Light At Night on pelagIc ecosystems in European Seas

Mikrobiomet har en stor betydning for helse hos alle vertsorganismer. Kolonisering av tarm med helsefremmende mikrobiota kan derfor være en god metode for å fremme god helse og velferd hos oppdrettslaks. I dette prosjektet ønsker vi å vise hvordan to spesifikke melkesyrebakterier (LAB) – Lactiplantibacillus plantarum R2 Biocenol TM (CCM 8674) og Limosilactobacillus fermentum R3 Biocenol TM (CCM 8675) – kan forbedre helse, velferd og overlevelse hos oppdrettet atlantisk laks.
For å dokumentere helsefremmende egenskaper skal laks fores LAB, fra tidlige livsstadie  gjennom smoltifisering og videre gjennom påvekst i sjø. Gjennom hele prosjektperioden skal det registreres informasjon om fiskenes vekst, helse og velferd, samt kvaliteten på den ferdige fileten. Vekst vil måles med tradisjonelle indikatorer, mens helse vil vurderes ved å undersøke immunforsvar, styrken til slimhinnene og fiskens motstandskraft mot vanlige utfordringer som lakselus og vinter¬sår. I tillegg vil operasjonelle velferdsindikatorer studeres i prosjektet. 
Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlaget for å utvikle et nytt helseprodukt for atlantisk laks – som skal lanseres kommersielt når prosjektet er avsluttet.

Lactobacilli-based feeds for robustness and health of salmon for business  (Prob-Fôr FB)

«Torsion»-prosjektet har som mål å gjøre det enklere å overvåke tilstanden til roterende maskineri i marine miljøer ved å bruke avanserte, kontaktløse sensorer. Ved å analysere dataene kan vi oppdage endringer i systemet for å diagnostisere og forutsi feil. Tidligere tester har vist at måling av torsjons-moment og vinkelhastighet er effektive for å oppdage feil tidlig. Systemet kan enkelt kobles til eksisterende plattformer som SCADA og fanger opp feil som tradisjonelle systemer ikke klarer. Med kontaktløse sensorer fra Kongsberg Maritime blir systemet enda mer pålitelig og holdbart i tøffe offshore-forhold. To doktorgrads-studenter ved NTNU avdeling for Marinteknikk deltar i dette prosjektet.

The Torsion project aims to develop advanced methods for condition monitoring of critical components i.e. electro-mechanical rotating machinery in marine and maritime applications using high-resolution, high-accuracy torsional measurements via contactless sensors. The modal analysis will then be employed to post process the data extracting the system properties changes trend for diagnosis and prognosis. Earlier works through extensive simulations have shown that the torque estimation and angular velocity measurements can be a reliable, yet cost-effect approach for early fault detection of electro-mechanical systems. The main advantage of such system compared with traditional vibration measurement is that the system can easily be integrated with existing data acquisition platform, for example Supervisory Control and Data Acquisition (SCADA) system which is commonly installed for operational monitoring. In addition, the torsional measurement can capture the failures in torsional direction particularly due load variations which are not possible by the traditional system. The novelty of adding contactless angular velocity sensor, a technology offered by Kongsberg Maritime, will even further improve the condition monitoring system life and reliability in harsh offshore conditions enabling to implement other advanced methods for system identifications.

Advanced Prognostic Condition Monitoring System for Rotating Machinery using Contactless Sensors Integrated with Operational Modal Analysis

Kunstig intelligens endrer hvordan vi jobber på sjøen, og norsk maritim sektor må følge med i utviklingen for å beholde sin sterke posisjon. DNV Maritime, som sertifiserer og klassifiserer skip over hele verden, har allerede tatt flere skritt inn i KI-alderen. De har utviklet systemer som kan forutsi slitasje på skipstanker, finne fram i tekniske tegninger på sekunder, og identifisere skipskomponenter fra bilder.
Men fremtidens utfordring ligger i å få ulike KI-systemer til å samarbeide, både med hverandre og med mennesker. I Prosjektet AI-Mar skal DNV, Raa Labs, Crayon Consulting og SINTEF utvikle en plattform der KI-agenter – selvstendige KI-programmer – kan jobbe sammen for å løse komplekse oppgaver. Tenk deg et team av digitale eksperter som sammen med menneskelige fagfolk vurderer et skips tilstand, hver med sin spesialkompetanse. En KI-agent analyserer værdata og driftshistorikk, en annen gjennomgår tekniske tegninger, mens en tredje vurderer sensordata fra skipets komponenter.
En stor utfordring er å få mennesker til å stole på KI-systemenes anbefalinger. Siden KI ofte fungerer som en "svart boks" der det er vanskelig å forstå hvordan den kommer frem til sine konklusjoner, vil prosjektet studere metoder som skaper forståelse og tillit. Dette er spesielt viktig i skipsfarten, der data kommer fra mange forskjellige kilder og sensorer med varierende kvalitet.
Prosjektet vil også utvikle nye metoder for hvordan team av programvareutviklere, KI-eksperter og fagfolk kan jobbe sammen for å skape og forbedre KI-tjenester. Dette er viktig fordi KI-systemer, i motsetning til tradisjonell programvare, kontinuerlig lærer og utvikler seg basert på nye data og erfaringer.
En velfungerende KI-plattform vil være avgjørende for å kunne sertifisere og overvåke skip der kunstig intelligens styrer viktige funksjoner om bord. Hvis prosjektet lykkes, vil vi bane vei for fremtidens autonome skip.

Maritim sektor står overfor store utfordringer i det 21. århundre, med økende krav til bærekraft, sikkerhet og effektivitet. For å opprettholde Norges posisjon som en ledende maritim nasjon, må næringen utnytte potensialet i kunstig intelligens (KI). AI-Mar-prosjektet har som mål å utvikle en banebrytende KI-plattform som vil muliggjøre samhandling mellom autonome KI-agenter og fageksperter, med fokus på å levere skreddersydde tjenester til både individuelle fartøy og flåter. For For eksempel vil man i større grad kunne automatisk verifisere tilstanden til skip, som kan gi mindre avbrudd i seile-tid (off-hire) og smartere arbeidsprosesser for mannskap ombord. AI-Mar skal levere tre innovasjoner:

KI-plattform for autonom samhandling: Prosjektet vil etablere en KI-plattform hvor KI-agenter kan operere autonomt og kommunisere både med andre agenter og med mennesker. Denne plattformen vil støtte automatisering av arbeidsprosesser og gjøre det mulig å tilby nye tjenester til kundene. 

Metode for utvikling av KI-tjenester: AI-Mar vil utvikle en metode som sikrer at KI-tjenester utvikles i tett samarbeid med brukere, samtidig som det tas hensyn til den kontinuerlige læringen og utviklingen av KI-modellene. Metoden vil adressere hvordan team (KI-utviklere, dataingeniører og fageksperter) best kan samarbeide for å utvikle og forvalte KI-tjenester.

Teknologi for å bygge tillit til KI-tjenester: Tillit er en avgjørende faktor for å ta i bruk KI-teknologi. AI-Mar vil utvikle teknologi som visualiserer og dokumenterer datakvaliteten som brukes i KI-modeller, noe som vil styrke fageksperters tillit til systemene. 

Med partnere DNV Maritime, Inmeta og Raa Labs og SINTEF vil prosjektet bygge på eksisterende forskning og erfaringer innen KI-teknologi. Gjennom utviklingen av en robust KI-plattform, vil AI-Mar styrke konkurransekraften til norske maritime aktører, samtidig som prosjektet posisjonerer DNV Maritime som en global leder innen KI-drevet innovasjon og sertifisering.

Plattform for autonome KI-agenter i maritim næring

De første ukene i en fiskelarves liv setter premissene for videre vekst og utvikling. Yngelproduksjon er den største flaskehalsen i oppdrett av marin fisk, og oppdrettere mangler verktøy for å kontrollere denne sårbare fasen av verdikjeden. Dette skal vi løse dette med vårt innovative verktøy for landbaserte oppdrettsmiljø kalt "Smart Yngelovervåking (SLRS)". 

Akvakultur er den raskest voksende sektoren for matproduksjon, og FN anslår at to tredjedeler av all sjømat vil komme fra oppdrett i 2030. For de fleste marine fiskearter er yngelproduksjonen preget av høy og uforutsigbar dødelighet. Fordi fisken er så liten, og det samtidig kan være millioner i ett eneste kar, er det veldig tidkrevende å følge opp for eksempel hvor mye fisken vokser eller hvor mange fisk man har i karet. Her mangler det gode verktøy, og det er bakgrunnen for dette prosjektet. SINTEF Ocean har utviklet patentert teknologi som automatisk logger og analyserer utviklingen hos fiskelarver, kalt Smart Yngelovervåking. Teknologien har som mål å gi oppdrettere informasjon om fiskelarvenes vekst og utvikling uten at det er behov for manuelle operasjoner og målinger. Kombinert med registrering av andre miljøforhold skal teknologien gi oppdretterne et beslutningsstøtteverktøy som gir økt kontroll, forutsigbarhet og lønnsomhet i produksjonen.

I dette verifiseringsprosjektet skal vi verifisere funksjonaliteten av hardware- og softwareløsninger for den patenterte prototypen ved å gjennomføre tester ute i industrien hos utvalgte pilotkunder. Disse testene vil danne grunnlaget for den nødvendige markedsinnsikten som trengs for å etablere en tilpasset forretnings- og kommersialiseringsplan.

Smart Larval Rearing System (SLRS) for healthy marine aquaculture production

Midlene fra FRIMEDBIO-Fri prosjektstøtte for medisin, helse og biologi fordelt på år

Midlene fra FRIMEDBIO-Fri prosjektstøtte for medisin, helse og biologi fordelt på fylker

Midlene fra FRIMEDBIO-Fri prosjektstøtte for medisin, helse og biologi fordelt på fagområde

Professor

Vokste det trær på Andøya under siste istid?

I prosjektet AfterIce prøver vi å svare på dette og andre spørsmål om fortidens klima og vegetasjon. Nordspissen av Andøya var, i motsetning til mesteparten av Skandinavia, isfritt under siste istids maksimum for ca 20 000 år siden. Den gang vokste det høyarktiske arter der ifølge fossilfunn av pollen og makrofossiler. Nylig oppdaget vi også DNA av furu og gran fra perioden 22 000 - 17 000 år før nåtid. Dette var en sensasjon, og noen forskere stilte spørsmålstegn ved våre funn. I AfterIce har vi fokusert på å forstå hvordan DNA funn kan tolkes vegetasjonshistorisk. Spesielt har vi vurdert om DNA-funn stammer fra arter som har vokst på stedet, eller om funnet for eksempel kan reflektere DNA fra pollen som er blåst inn fra områder langt borte. Vi har også tatt nye prøver av innsjøsedimenter fra Andøya for å sjekke om vårt funn ble bekreftet.
Metoden vi bruker er nyutviklet, og det er mange metodiske aspekter som ennå er ukjente for oss. Vil for eksempel alle arter som vokser rundt en innsjø være representert i en DNA-prøve fra innsjøen? Vil bare arter som vokser langs kanten av innsjøen være representert, eller også de som vokser f.eks. 100 meter eller mer lengre bort? For å finne svaret på dette har vi samlet inn prøver av moderne innsjøsedimenter og registret vegetasjonen ved 11 innsjøer i Nord-Norge. Sammenligning av dataene viser at vi ved hjelp av DNA-metoder er i stand til å påvise omtrent halvparten av artene som vokser rundt hver innsjø. Dette er like bra eller bedre enn resultatene fra pollen- og makrofossil-analyser. De fleste artene som vi fant med DNA-analyser vokste innen to meter fra vannkanten. Dette tyder på at fossilt DNA, i likhet med makrofossiler, hovedsakelig representerer vegetasjonen rundt innsjøen.
Treslag er nøkkelarter i økosystemet, og tregrensen er en viktig skille mellom ulike økosystemer. Derfor ville vi finne ut om DNA-metoden vår er pålitelig når det gjelder å påvise lokal forekomst av ulike treslag rund innsjøer. I det sørlige Skottland fant vi et helt ideelt sted for å studere dette: her er det ikke naturlig forekomst av bartrær, mens detaljerte opplysninger foreligger om planting av bartrær på 1900-tallet fra historiske kart. Resultatene våre viser at DNA-metoden er pålitelige når det gjelder å påvise forekomst av bartrær og naturlig skog av løvtrær. De ble kun påvist i tidsperioder som samsvarte med forekomst av treslagene på de historiske kartene. Pollenanalyser fra samme prøver samsvarte med DNA-analysene for bartrær, men for løvtrær, derimot, viste pollenanalysene tilstedeværelse selv i perioder der de historiske kartene viser hei vegetasjon. Pollen spres over store områder, og viser derfor regional forekomst av arter, mens DNA viser mer detaljert hva som har vokst rundet en innsjø. Studiet viser også at pollen ikke er en sannsynlig kilde til DNA som vi finner i innsjøsedimentene.
Vi dro til Skartjørna som er den lokaliteten på Svalbard hvor fortids-vegetasjonen er best kjent basert på makrofossil-studier. Vi fikk opp 5.5 m med sedimenter som dekker en tidsperiode på over 8 000 år, og som vi analyserte for DNA. Vi fant nesten alle de artene var funnet makrofossilt. Dette bekrefter at DNA-analyser er pålitelige også for analyser gamle prøver. I tillegg fant vi seks nye plantearter, 12 nye arter av moser og to typer alger. DNA- metoden hadde den fordelen at flere arter ble oppdaget per prøve. De fleste artene vi fant har vokst lokalt det meste av perioden etter at isen trakk seg tilbake selv om den lokale julimiddel-temperaturen periodevis kunne variere 1-2°C. Artene har derfor bedre evne enn antatt til å tåle et skiftende klima. Men om temperaturen øker ytterligere i framtida, for eksempel 2-4°C som er forventet for Svalbard, kan endringene bli større og annerledes enn det som var tilfelle i forrige varmeperiode for 8-9000 år siden. Vi analyserer nå flere arktiske innsjøer for å se hvor robuste resultatene er. 
Vi dro tilbake til Andøya og fant enda en gang 15-20 000 år gammelt DNA av furu og gran. Vi tok tre nye prøver fra en annen innsjø enn den vi hadde analysert tidligere, og fant DNA av furu i alle tre og gran i to av dem. I alle tilfellene fant vi DNA kun i de eldste lagene. Sjansen for at dette skyldes DNA-forurensning er ekstremt lav og vår konklusjon er at DNA av disse treslagene er tilstede i sedimentene.
Det kritiske spørsmålet er hvordan DNA av furu og gran ble sedimentert i disse lagene. Basert på vårt resultat fra studiet i Skottland tror vi ikke langtransporter pollen er en sannsynlig kilde til DNA. Alternative forklaringer er at DNA stammer fra (1) gran og furu som vokste på stedet (teoretisk mulig men usikkert om det var varmt nok), (2) drivved eller (3) resedimentasjon av eldre materiale. Det er ikke sterke nok bevis som framhever noen av disse alternative, og spørsmålet om det vokste gran og furu på Andøya under siste istids maksimum er derfor fortsatt åpent.

Andøya (69 °N) is a key area for data on terrestrial flora and vegetation in Norway during the Late Weichselian (25,000 to 10,000 years (uncalibrated) B.P.). Cores covering most of this time interval has been retrieved from several lakes, confirming the e xistence of an ice-free area potentially serving as a 'cryptic' refugium at a time when almost all of Scandinavia was covered by ice. The sediments contain small quantities of pollen of tree species (Betula, Picea, Pinus); so far interpreted as deriving f rom long distance dispersal. A recent study of ancient sediment DNA in one of the lakes yielded DNA of pine (Pinus) and spruce (Picea) dated at c. 22,000 and 17,500 cal years BP, respectively, indicating that these species possibly survived in northern in  situ refugia. If the source of this DNA is confirmed as locally growing trees, this means that pine and spruce were present in Scandinavia more than 10,000 years earlier than previously assumed. Similarly, recent findings of ancient DNA of thermophilic t axa in the geographically isolated arctic archipelago Svalbard indicate that species had a more northern distribution in the Holocene hypsithermal (4000 - 8000 years BP) than today. We propose to investigate the late glacial flora of Andøya and Svalbard b y: 1) using recently developed high throughput sequencing technologies to analyse ancient sediment DNA in four new sediment cores from each of Andøya and Svalbard, 2) analysing modern lake sediments and current vegetation from the two sites to evaluate th e correlation between species frequency in the vegetation, and likelihood of representation in the sediment DNA samples, and 3) assess if the methods used for extraction and amplification of ancient sediment DNA are likely to yield DNA from pollen grains  within the sediments. The results of this study will increase our understanding of how species responded to climate change in the past, which is essential to forecast effects of current global warming.

Ancient DNA of NW Europe reveals responses to climate change

With  the long-term goal of developing and producing safe, capable, and affordable robots, Halodi Robotics (Halodi) was founded in April 2014 in Moss, Norway. 24 employees work for the company, including two based in California, USA, one in Liege, Belgium and one in Shanghai, China
Halodi’s core technologies are (1) REVO motors, which hold the world record in torque-to-weight and power-to-weight, (2) transmissions, a key enabler of humanoid assistive robots, and (3) a humanoid robot called EVE as a direct force-controlled robot with 23 degrees of freedom, which is a machine learning ready self-balancing mobile manipulator with human size and strength. In development now is a second humanoid robot called SARAH for the Home and Healthcare market to be launched in 2021.  SARAH (Safe Affordable Reliable Avatar for Homecare) is a project to deliver the first remote guided humanoid assistant robot that can carry out a wide range of assistive tasks for care recipients.  Tasks is carried out supervised by the person in the response center and by a VR headset the health professional can monitor or carry out tasks at the care recepient as feeding, cleaning, helping in daily hygiene, and more complex tasks such as dressing/undressing persons. The robot enables a high-quality and cost-effective home service that significantly improves lives and make public or private home service providers more effective. We envision a gradual transition in the robot’s independence from human intervention until we achieve the first autonomous robot designed for home care.

SARAH

Vi skal utvikle en ny fôringrediens til dyrefôr basert på tunikater.

Del 2: Mot storskala produksjon og bruk av tunikater i fôr

Gassturbiner har tradisjonelt vært brukt på offshore installasjoner for å produsere nødvendig kraft og varme til produksjonsprosessen og transport av olje- og gass. Et fåtall felt vil bli elktrifisert, men vil fremdeles ha gassturbin back-up for å ivareta strømstans. En kollektor er første modul i et komplett eksossystem for gassturbinene. Evnen til å håndtere store virvelstrømmer av gass med over 550 grader C vil påvirke både gassturbin performance såvel som funksjon og levetid på eksossystemet. Noble Installation AS har utviklet et nytt konsept og design for en  kollektor som både vil gi større driftsikkerhet og lenger levetid. Vi vil integrere vår nye strømningsretter som vil gi  gir bedre flyt, mindre vibrasjoner, mindre skader på flenser og isolasjon som vil hindre eksoslekkasjer og varmegjennomgang som kan føre til brann, eksplosjon og skader på mennesker og tilliggende utstyr. Et mer effektivt eksossystem vil gi både besparelser mht drivstoff og mindre utslipp som er en vinn-vinn situasjon for operatørene og miljøet.

Gassturbin eksos kollektor med integrert strømningsretter

Vi skal utvikle nye metoder for gjenvinning av gipsavfall

Sirkulært kretsløp for gipsavfall – forlengelse prosjekt 331271

Vi skal utvikle et nytt og bransjeuavhengig produksjonssystem for å hjelpe bedrifter med å styre og effektivisere sine produksjonsprosesser.

View Manufacturing Operations Management

Prosjekt Clean Burning, er et prosjekt der man ved å bruke ulike tekniske virkemidler, stabiliserer trekkforholdene i ei huspipe, noe om forventes å vill gi betydelige reduksjoner av partikkelutslipp. I dette ligger ikke bare en miljøgevinst, men også en betydelig helsegevinst samtidig som mer effektiv forbrenning kan redusere fyringskostnadene.

Project Clean burning

Anvendt kunstig intelligens kan revolusjonere drift av kraftnett. Betydelig reduksjon i drifts- og investeringskostnader, økt sikkerhet for personell, bedre forsyningssikkerhet og positive miljø og klimaeffekter er realistiske resultater fra en vellykket implementering av denne teknologien.

En kritisk forutsetning for å kunne realisere disse gevinsten er en teknologiplattform som representerer alle egenskaper som kreves for at den kunstige intelligensen skal kunne levere forventede resultater. 

eSmart har derfor over flere år kontinuerlig utviklet en slik plattform. Teknologiutviklingen innenfor kunstig intelligens akselererer. Videreutvikling av eksisterende moduler og utvikling av helt nye komponenter vil derfor være en nødvendig og kontinuerlig prosess. 

I dette prosjektet vil eSmart, i tett samarbeid med nettselskapene, komplettere denne plattformen med nye AI-komponenter og ny sluttbrukerfunksjonalitet og gjennom dette utvikle et fullverdig AI-system som kan benyttes på tvers av de forskjellige enhetene i nettselskapet.

eSmarts holistiske AI-plattform sørger for at alle relevante deler av nettselskapets organisasjon kan samhandle gjennom et enhetlig system. Nettselskapenes egne faggrupper - IT-personell, data scientists og sluttbrukere - vil kunne utvikle og anvende plattformen på en integrert og koordinert måte. Nettselskapet vil derfor kunne ta ut en rekke positive synergieffekter gjennom en slik samhandling. 

Plattformen er også designet for å kunne benytte eSmart AI-algoritmer, men også AI-algoritmer som utvikles av nettselskapet selv eller fra tredjepartsleverandører. AI-plattformen representerer derfor også et verktøy for koordinert samarbeid mellom flere forskjellige selskaper og økt verdiskapning gjennom bedret presisjon på AI-modellene.

Opal - Åpen AI-plattform for anvendt kunstig intelligens for nettbransjen

This project has been initiated based on a demand from a well-known international manufacturer and distributor of clinical chemistry analyzers and associated immunoassays, in use in major hospitals and central laboratories around the world.
The goal of the project is to develop a new type of immunoassay for automated clinical chemistry platforms.
The development of this type of assay will give more customers access to this type of diagnostic tests, since our main competitor has an assay developed specifically to their own intrument and not for the more efficient clinical analyzers frequently placed in the large (hospital) labs already.

Development of an assay for immune status detection

Prosjektet omhandler utvikling av en fleksibel produktveileder for fysiske butikker.

Flyttet: Utvikling av fleksibel produktveileder for fysiske butikker

Vi skal fremskaffe ny kunnskap om multidimensjonal bildeteknikk.

Hav og kyst

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

3,2 mrd.

28,1 mrd.

Visning

Fordelt på

År

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

Tildelt: kr 8,0 mill.

Prosjektperiode: 2025-2028

Sted: Oslo

MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA)

Chemosensation in Holothruoids

Tildelt: kr 2,6 mill.

Prosjektperiode: 2025-2027

Sted: Vestland

MARITIMFORSK-MARITIMFORSK

Maritim ITS: Digitalisering, sikkerhet og effektiv samhandling i transportsektoren

Tildelt: kr 0,15 mill.

Prosjektperiode: 2025-2025

Sted: Oslo

NYSKAPNING-NYSKAPNING

PRV VAX - Cultivation of piscine orthoreovirus (PRV) Resolving a bottleneck in vaccine development for farmed Atlantic Salmon

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2025-2025

Sted: Akershus

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Regional downscaling of eco-physiological theory. Confronting global predictions with local observations.

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2025-2030

Sted: Vestland