2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

UoH-sektor

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Crustacean sentience (the capacity of this group to experience emotions) has sparked a heated debate across multiple disciplines, particularly as it could impact several major sectors such as fisheries and aquaculture. The outdated argument that animals do not experience negative emotions (such as pain) because they lack conscience, has been proven wrong for vertebrates and some invertebrates (e.g. octopus), but remains controversial for crustaceans. There is evidence of criteria consistent with the idea of pain, as crustaceans have and activate nociceptive pathways, but there is no evidence of the neural pathways integrating the responses nor the demonstration of the awareness thereafter. This is partly due to the ‘dispersed’  central nervous system (CNS) these animals present, with multiple ganglia, but no ‘brain’ as a focal point. To overcome this, MACS aims to apply new technology to measure 9 simultaneous nerve signals (8 ganglia and the heart) to fully understand the nociceptive pathways and how are they integrated in crustaceans’ CNS. This approach will tackle the principle of triangulation by (1) The development of an electroencephalogram (EEG) to record the nervous system of commercially important crustacean species; (2) the characterization of pain and stress through physiological and molecular animal-based indicators; and (3) the evaluation of behaviour and its neurological integration pathway.  As such, this multidisciplinary study will only be possible through a combination of my crustacean stress physiology background, my supervisor’s knowledge of the central nervous system anatomy, and my second supervisor's expertise in aquatic species' EEG. The outcome of this fellowship will range from CNS studies to validate current industrial practices (during a non-academic placement), to socio-economic impacts involving the society's concern for animal welfare. The knowledge and skills gained from this project will allow me to become an independent researcher.

Multidisciplinary Assessment of Crustacean Sentience

Tørre øyne er en multifaktoriell betennelsessykdom karakterisert av en ustabil tårefilm, som oftest grunnet nedsatt kvalitet av tårefilmens ytre fettlag produsert av modifiserte talgkjertler i øyelokkene. Grunnet de mange underliggende årsakene til tørre øyne blir mange forskjellige behandlinger og behandlingskombinasjoner ofte brukt. Dette kan være både økonomisk krevende og slitsomt for pasienten. Dette prosjektet tar sikte på å strømlinjeforme, optimalisere og individualisere behandlingstilbudet til forskjellige undergrupper av tørre øyne basert på maskinlæring og prediksjonsmodeller.

Dry eye disease is a multifactorial disease characterized by inflammation, decreased tear production and/or tear film instability due to dysfunction of the lipid producing glands of the eyelids. As a result, a multimodal treatment approach is often initiated, addressing several pathological clinical signs and modifiable risk factors concomitantly. This is often time consuming, financially expensive and exhausting for the patient. Interpreting signs and symptoms of dry eye disease and making accurate predictions as to which patient will respond which treatment or combination of treatments difficult. With the current project we aim to improve clinical decision making by:
1. Through machine learning and prediction models delineate which group of patients are most likely to benefit from either IPL or cyclosporine in monotherapy, and which patients are most likely to require dual therapy.   	
2. Construct prediction model protocols to streamline and individualize IPL protocols based on prognostic factors and prediction analysis of treatment outcomes. This is especially applicable in relation to demodex eradication, as demodicosis remains fairly treatment refractory to date and is readily involved in the pathophysiology of MGD. Thus, it is of utmost interest to streamline the current treatment options and, hopefully, contribute to an expanded repertoire of efficacious eradication methods in the future. 
3. Contribute to the lack of standardized treatment regimes, recommendations and guidelines concerning IPL treatment. Evaluate the optimum number of treatments and treatment intervals as well as the need for concomitant heat mask and eyelid massage.

Clinical predictors of treatment response in dry eye disease

Prosjektets hovedmål er å forbedre kunnskapsgrunnlaget rundt ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, samt om og hvordan dette kan hjelpe aktører til å samarbeide bedre for å løse de små og store utfordringene samfunn står ovenfor i tiden fremover.

Prosessledelse kan defineres som ferdigheter i å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte. Styrkebasert vil si at man har tatt inspirasjon fra positiv psykologi i ledelsesutviklingen, fokuserer på hva som allerede fungerer og personlige styrker - der personlige styrker vil si noe en person har potensial til å bli god i, og samtidig får energi av. 
Prosjektet søker å utvikle kunnskapen rundt ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, om det har en målbar effekt på viktige psykologiske og organisatoriske faktorer, samt forutsetninger for mulig effekt. Det at flere og flere ledere, mellomledere, prosjektledere, koordinatorer, rådgivere og andre som utfører ledelse både med og uten personalansvar velger å investere i kompetanse innen styrkebasert prosessledelse gjør det desto mer relevant å lære mer om dette.

Det vil jobbes med å undersøke psykologiske og organisatoriske faktorer i team og organisasjoner til ledere som deltar på ledelsesutvikling - både før og etter. Det planlegges å sammenligne disse med ledere som ikke har fått trening. Prosjektet har tre studier: et som undersøker effekt og forutsetninger på individnivå, et på gruppenivå og et på organisasjonsnivå. Her undersøkes om lederes kompetanseheving fører til for eksempel økt jobbengasjement for teammedlemmene, økt psykologisk trygghet i teamet, eller bedre tverrfaglig samarbeid og resultater for organisasjonen.

Prosjektet forventes å ha direkte virkninger på endringer i kompetanse, atferd og praksis. Endringen i kompetanse kan endre atferd, som igjen kan føre til ny forbedret praksis med hvordan man samarbeider og skaper resultater og løsninger.

Formålet med prosjektet er å bedre hjelpe aktører der ute i det norske arbeidsliv til å samarbeide bedre for å løse de små og store utfordringene samfunnet vårt står ovenfor i tiden fremover. Måten dette prosjektet skal undersøke dette på er ved å utvide og utvikle kunnskapen rundt den potensielle effekten av ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, samt hva som er forutsetningene for når dette eventuelt har en positiv effekt. 
Prosessledelse kan defineres som ferdigheter i å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte. Styrkebasert vil si at man har tatt inspirasjon fra positiv psykologi i ledelsesutviklingen, fokuserer på hva som allerede fungerer og personlige styrker. Personlige styrker vil si noe en person har potensial til å bli god i, og samtidig får energi av.
Dette er relevant i det norske samfunnet i dag både på grunn av de store utfordringene det norske samfunnet står ovenfor i tiden fremover. Det at flere og flere offentlige ledere, mellomledere, prosjektledere, koordinatorer eller andre med ledelse uten personalansvar velger å investere i kompetanse innen styrkebasert prosessledelse/fasilitering gjør det enda viktigere å lære mer om dette.

Ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse - potensielle effekter og nytte i norsk arbeidsliv

Antimikrobiell resistens (AMR) er en alvorlig trussel mot folkehelsa som er spådd å bli verre i fremtiden. En av de vanligste metodene som bakterier bruker for å kunne stå imot antibiotika, er å skaffe resistensgener. Disse sitter ofte på noen DNA-deler som heter plasmider. Plasmider som bærer resistensgener er vanligere i kliniske miljøer enn samfunnet ellers, og det å forstå hvorfor vi har denne forskjellen er svært viktig for å forstå hvordan resistente bakterier sprer seg. Men plasmider utvikler seg raskt, og kan spre seg mellom forskjellige bakteriestammer. Derfor er det vanskelig for oss å klassifisere og overvåke dem. I PEAK skal vi benytte oss av nye sekvenseringsteknologier og utvikle nye metoder for å forske på hvordan plasmider utvikler seg og sprer seg, med fokus på den viktige sykdomsfremkallende bakterien Klebsiella pneumoniae. Vi skal utvikle nye metoder for å klassifisere plasmider og analysere de genetiske forskjellene mellom plasmidgrupper. Deretter skal vi bruke disse plasmidgruppene til å forske på hvordan plasmider sprer seg mellom forskjellige miljøer og typer Klebsiella. Så skal vi utføre detaljerte analyser av de genetiske endringene som driver utviklingen av plasmider. Målet er å bruke de nye metodene og kunnskapen til å forbedre overvåkning, både av AMR Klebsiella pneumoniae og andre bakteriestammer.

Antimicrobial resistance (AMR) is a global threat to human health which is predicted to increase in the future. One of the most common ways that bacteria evolve resistance to antibiotics is by acquiring AMR genes; these are often carried on small pieces of DNA called plasmids. Understanding the mechanisms and conditions that promote AMR dissemination via plasmids is critical, but several knowledge gaps remain. AMR is unevenly distributed among environments, whilst the highest levels of AMR are typically found in clinical environments, the risk of AMR acquisition from environmental and animal settings remains less clear. Plasmids are important vectors for the transmission of AMR between environments, but plasmid evolution is complex, and lack of appropriate data and methods has to date largely precluded high-resolution study and surveillance of plasmids in most major pathogens.

In PEAK, we will use two newly generated long-read sequencing datasets to study the evolution and transmission of plasmids and AMR genes in Klebsiella. By combining the datasets, consisting of 1594 isolates from diverse one-health sources, we will establish a unique collection of hybrid assemblies, including thousands of complete plasmids. Next, we will develop novel methods to quantify the genetic structure and diversity of plasmids. By combining this information with genetic variation in the isolate chromosomes and metadata, we will then perform phylogenetic and association analyses to disentangle AMR distributions among environments. This will enable us to identify high-risk environments for AMR transmission, followed by detailed evolutionary analyses to gain insight into the tempo and mode of plasmid evolution, and how chromosomes coevolve with plasmids.

The overarching aims of PEAK are to uncover the drivers and mechanisms of the acquisition and maintenance of AMR, with the ultimate goal of enabling use of this knowledge to design interventions to combat the spread of AMR in the future.

PEAK: Plasmid Evolution and Antimicrobial resistance in Klebsiella pneumoniae

Doktorgradsprosjektet dreier seg om å utvikle neste generasjon autonome borerigg. Denne maskinen opererer i tunneler og gruver globalt, og brukes til å bore hull i en "drill and blast" operasjon når tunnelen eller gruven drives videre innover i fjellet.

Boreriggen har 3 armer, som alle har hvert sitt bor. Disse kan kjøres på samme tid til forskjellige borehull. Det vil bli utviklet et system som kjører bommene automatisk til de ønskede borehull uten å kollidere med hverandre. Dette vil senke tidsbruken for operasjonen. Systemet vil også estimere riggens oppstilling relativt til tunnelen. Ønskede borehull, som defineres i en boreplan, vil sees i sammenheng med riggens oppstilling, for å sikre at de faktiske hullene som bores er i henhold til plan. 

Prosjektet vil danne et godt grunnlag for at maskinen får selvkjørende egenskaper, som bidrar til økt effektivitet og en sikrere hverdag for operatørene.

Hensikten med prosjektet er å utvikle neste generasjon autonome borerigg. Maskinen vil muliggjøre en mer effektiv, sikker og miljøvennlig boreoperasjon.

Autonom borerigg

Den europeiske kommisjonen har foreslått ideen om digitale produktpass (DPP-er) som en del av sin Green Deal, med mål om å oppmuntre bedrifter til å ta i bruk miljøvennlige praksiser. Enkelt sagt er et DPP et digitalt dokument som holder oversikt over hele livsløpet til et produkt—fra produksjon til det til slutt blir resirkulert eller kastet. Denne typen registrering bidrar til å gjøre industrien mer gjennomsiktig og effektiv, og støtter bærekraftige praksiser. DPP-er bruker moderne teknologi for å samle inn og dele informasjon om produkter. Ideen får interesse over hele verden, med potensielle bruksområder i mange sektorer, som forbrukerelektronikk, biler, helseprodukter og batterier til elektriske kjøretøy (EV). Imidlertid er standardene for DPP-er fortsatt under utvikling. Til tross for potensialet deres, er det utfordringer som manglende eller dupliserte data, kontinuerlige oppdateringer, og forskjeller i dataformater, som kan komplisere opprettelsen og bruken av DPP-er. SECONDPASS-prosjektet fokuserer på å løse disse problemene ved å utvikle nye måter å håndtere DPP-data ved hjelp av kunstig intelligens (AI). Målet er å få DPP-systemet til å fungere smidig i stor skala, slik at ulike industrier og interessenter over hele verden effektivt kan spore og dele produktinformasjon. Gjennom SECONDPASS tar prosjektet sikte på å støtte følgende FN-mål for bærekraftig utvikling: fremme anstendig arbeid og økonomisk vekst (mål 8), bygge robust infrastruktur og fremme innovasjon (mål 9), skape bærekraftige byer og samfunn (mål 11), sikre ansvarlig forbruk og produksjon (mål 12), handle raskt for å bekjempe klimaendringene (mål 13), og beskytte livet på land (mål 15).

European Commission suggests implementing digital product passports (DPPs) as part of its Green Deal to promote circular business practices that reduce CO2 emissions and maximize material efficiency. DPP is a digital record providing comprehensive information about a product throughout its lifecycle, from manufacturing to disposal or recycling. DPP enhances transparency, traceability, and efficiency in various industries—contributing greatly to sustainable practices. 
DPPs leverage digital technologies to capture, manage, and share information on products throughout their lifecycles. We witness an increasing attention to create DPPs for a huge diversity of products at a global and large scale, from consumer electronics and automotive industry to healthcare products, and EV batteries. However, the concept of DPP and its standards are still in the early stages of development, while it has a great potential to be applied across various industries and scales of operation, i.e., achieving scalable sustainability. There exist a number of significant barriers to achieve this goal from the DPP data processing perspective, including missing data, duplication and dynamic updates, and lack of data standardization and interoperability. These are the main concerns in the journey of DPP from creation to representation and integration. The main focus of SECONDPASS is to address these concerns. We aim to research and develop data processing concepts and
frameworks for DPP powered by Artificial Intelligence (AI). These innovations will enable scalable sustainability on two complementary fronts: i) scalable DPP data processing and management, and ii) scalable DPP traceability and interoperability across various stakeholders on a global scale. In a global perspective, SECONDPASS project will contribute directly towards achieving the following UN Sustainable Development Goals (SDGs): 8, 9, 11, 12, 13 and 15.

Scalable Sustainability with Condensed and Expanded
Digital Product Passports

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

CloudPoint Dynamics - Optimized LiDAR View for Precision Tracking, Safety, and Automation in Offshore Operations

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Professor - Fellow scientist

The vision of CONCORDIA is:
-	To bring together people with the highest expertise, especially in the area of networked systems security, with a clear vision and the confidence that the core team of CONCORDIA already proven to be able work together on big visions in most efficient way with excellent results.
-	To act in a highly dynamical way, like a startup, to adequately address the high speed of development and innovation although having impact due to the size of a large research organizations (e.g. CODE, FORTH), and the industry involved. CONCORDIA advocates that it is necessary to think cybersecurity not only holistically but in a different way to decrease the attack surface.
-	To clearly bridge between the network, industrial and military communities, and define processes for cooperation. Only if all communities are involved in a cybersecurity network, as they are in CONCORDIA, a real dual use of technology can be assured.
-	To build a virtual lab infrastructure based on the large real ones located as each partner of CONCORDIA to be available to the other members of the network.
-	To accelarate the development of IT products, resp. cybersecurity solutions, products and services, according to the developed research map. _ To build an ecosystem to train a new generation of information security researchers and practitioners by providing the content basis for extensive education and training opportunities.
-	To build sustainable cybersecurity solutions that require trustworthy exchange of security information like a Threat Intelligence for Europe and a Clearing House for cyber attacks for Europe.

Cyber security cOmpeteNce fOr Research anD Innovation

Gjennom de omsøkte forprosjektmidlene skal det etableres et grunnlag for et flerårig samarbeid om forskning på skoleledelse.  Samarbeidspartner vil på norsk side være nettverket som arrangerer Master i skoleledelse.  Dette nettverket består av  Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Volda, Pedagogisk institutt og Institutt for økonomi- og teknologiledelse ved NTNU samt Program for lærerutdanning ved NTNU.  Programmet administreres av Program for lærerutdanning ved NTN U. På dansk side vil samarbeidsinstitusjonen være Danmarks Pedagogiske Universitet / Learning Lab Denmark.  Danmarks Pedagogiske Universitet (DPU) er et forskningstungt universitet som tilbyr en rekke utdannelser på post bachelor nivå. Learning Lab Denmar k er et laboratorium for forskning i læring under DPU. Fokus er på å løse aktuelle utfordringer på læringsområdet gjennem praksisorienterte forsknings- og udviklingsaktiviteter.  I samarbeid med Handelshøjskolen i København utdanner Danmarks Pedagogiske U niversitet skoleledere gjennom Master i ledelse af uddanningsinstitutioner.  Gjennom å utvikle et grunnlag for et flereårig samarbeid er intensjonen å etablere et robust forskningssamarbeid med søkelys på hvordan skolereformer utfordrer skolelederrollene,  og hvilke konsekvenser dette bør få for etter- og videreutdannelse av skoleledere.   

Gjennom forprosjektet skal det konkret etableres et dansk-norsk forskningsnettverk for forskning på skoleledelse i lys av nasjonale reformer. Nettverket skal utvikle e n felles forskningsplattform samt overordnede målsettinger for et dansk-norsk forskningsprosjekt, og det skal etableres institusjonelle avtaler og rammer for samarbeidet.

Det skal videre gjennomføres to forskningsseminarer for utvikling av problemstillin ger, forskningsspørsmål og -design. Innen 15.3 2007 skal det være utviklet  en felles prosjektplan samt en søknad om et flerårig forskningsprosjekt  om skoleledelse i lys av nasjonale reformer.

0 projects

PRAKSFOU-Praksisrettet FOU i skolen

Skoleledelse i lys av nasjonalt initierte reformer. Utvikling av et dansk-norsk forskningssamarbeid.

Awarded: NOK 99,999

Project Period: 2006-2007

Location: Trøndelag - Trööndelage